Marie Bergby Handeland er koreograf, danser og skribent, utdannet ved Den Islandske Kunsthøgskole og Forfatterstudiet i Bø. 

 

Maries arbeid drives frem av nysgjerrighet for hva som skjer når folk fra ulike sosiale, kulturelle og politiske ståsteder får innta scenerommet, og hvilke muligheter dette gir til å aktivere allmennheten. Hun jobber med å skru opp volumet på stemmer og kropper hun synes vi bør lytte til, tviste de vi allerede har lyttet til ved å plassere dem i nye rammer, og løfte frem latente koreografier i folk og rom som ikke visste at de hadde dem i seg. Bevegelser og kroppslighet kan fås øye på i vid og leken forstand og jobbes inn i mye. Hun undersøker ofte hvordan bevegelser kan overføres fra en kunstsjanger til en annen, med særlig interesse for koreografering av musikk og tekst. I flere av sine arbeid lar hun folk som tilhører feltet hun undersøker entre scenen - forfattere som undersøker bevegelser i egen litteratur, dirigenter som dirigerer i møte med koreografi, surroundlyd med løpende felespillere og kontrabassister i kassesykler, og miljøpartiet-politikere som danser FNs klimarapport. Hun interesserer seg for hvordan kroppslig ekspertise kan jobbes frem i spesifikke grupper utøvere, og hvordan disse gruppene kan utfordre og utvide koreografifeltet. 

 

I arbeid som Kirkedanseren, Ny norsk Gammeldans, Heksepraksis og ÅPNINGER, der publikummerne selv utøver og derav skaper verket, interesserer Marie seg for hvilke samtaler som kan oppstå om makt, ansvar, offentlige rom, virkning, nærhet og tolkningsidealer, og videre ut i dveling ved kunsten som mindre isolert i kunstens sfære og mer direkte koblet på livet.

 

Marie interesserer seg for hvordan iscenesettelse av allerede eksisterende materiale kan finne nye veier ut gjennom kropp og stemme, der det både omfavnes og utfordres i samme uttrykk. Hun velger seg ofte materiale hun vil jobbe med basert på en ambivalens i seg selv, for så å se på hvordan hun kan bli glad i noe ved å gå inn i det. I samarbeid med Morten Liene har hun i flere år undersøkt Jahn Teigens teksters direkte kraft plassert i samtidskunsten, låter som har fått null poeng i Eurovision Song Contest utøvd av forskjellige folk, og musikalen Grease kombinert med trekkspilleren Pauline Oliveros metode Deep Listening.

 

"Verkene hennes har en slags evig inspirerende lett tyngde".

- Maria Landmark, i Snakk

Foto: Tale Hendnes