Foto- Tale Hendnes-2-68.jpg

SINDRE OG MARIES DANSEHISTORIE

Sindre Jacobsen har jobbet som informasjonsansvarlig i Danseinformasjonen i over tjue år. Han har et sterkt engasjement for dansekunst, hjerte for hele bredden av dansefeltet, og er nok en av dem som har sett flest danseforestillinger i Norge. På innsiden av kontorskapet sitt har Sindre hengt en lapp der han har skrevet Dans er ikke viktig. I perioder der han synes dansen fyller for mye, hvor den blir for dominerende og viktig, eller han blir lei av dansen og dansekunstnere, tar han en titt på lappen for å minne seg på at man også kan ta lett på dans. Lappen henger der som en påminnelse om at dans tross alt kun er en liten del av det verden har å by på. 

 

Med unntak av discotek-dans på 80-tallet har Sindre danset lite selv, og gjennom sine drøye tjue år i tjeneste for dansefeltet har han aldri blitt invitert inn i en skapende prosess. Høsten 2018 inviterte Marie ham med inn i et langstrakt samarbeid for å bli kjent og danse sammen på Scenehuset i Oslo - et rom de begge har et kjært forhold til. Marie var nysgjerrig på hva en med så mye kunnskap om dans har av fysiske interesser, hvordan Sindre selv beveger seg, og om han kan ha trent opp fysiske danseferdigheter ved bare å ha sett store mengder dansekunst - «blitt en danser» gjennom blikket. 

Under Mind the Gap-festivalen 2019 viste Sindre en solo, og med den skrev vi ham inn i norsk fysisk dansehistorie. I soloen jobbet Sindre med å bruke det

han har sett, øyeblikk han husker særlig godt og dansere han beundrer, som metode for å skape selv. Slik ble han også en felles kropp for norsk dansekunst og dansehistorie, med flere gjenkjennelige øyeblikk. 

 

Sindre og Maries Dansehistorie er et nytt vennskap, en kunnskapsutveksling over flere år, og en kompetansehevende bro mellom administrasjon av dans og dens fysiske praksiser og prosesser.

 

“...Det bor en skap-skaper i meg. Etter over tyve år som publikummer og i skapende kunstneres tjeneste, hender det ofte at jeg sitter på forestillinger og putter meg selv på gulvet, får bilder av meg selv i sceniske situasjoner, og så finner jeg musikk og bilder og bevegelser og lager ting i hodet mitt. Det kan også skje når jeg sitter på trikken, eller når jeg ser noe vakkert eller noe som river i meg. Det er også underlig at jeg etter 22 år og hundrevis av forestillinger fortsatt ikke aner hvordan en danseforestilling blir til. Jeg vet ikke hvordan en koreograf eller en danser jobber. Dette grunnleggende i faget som jeg jobber med, det vet jeg lite om...” - Sindre Jacobsen

Sindre og Marie har skrevet hver sin Dansedagbok i prosessen. Les Sindres tekst Scenehuset uke 03 - 2019 i magasinet Mer Bevegelse utgitt av Danseinformasjonen her

 

Støttet av: Norsk Kulturråd, Oslo kommune og Fond for lyd og bilde Foto: Tale Hendnes 

Foto- Tale Hendnes-2-67 2.jpg
Foto- Tale Hendnes-2.jpg