Orgelet er en forlengelse av våre og Teigens lunger
BANANAZ, 2020
LITTERATURHUSET I OSLO, 2019
KORTREIST DANSEFESTIVAL, 2019
VINTERSCENEN, 2019
OKTOBERDANS, 2018
MULTIPLIÉ DANSEFESTIVAL, 2018
DANSENS HUS OSLO, 2017
DEICHMANSKE BIBLIOTEK AVD. GRÜNERLØKKA, 2017
BLEST LITTERATURFEST, 2017
LITTERATURSYMPOSIET I ODDA, 2017
TEATERFESTIVALEN I FJALER, 2017
RAVNEDANS, 2017
SÅNAFEST, 2017
NORSK LITTERATURFESTIVAL, 2017
VOIE KIRKE KRISTIANSAND, 2017
+ Private hus og hager som en del av tjenesteverket ÅPNINGER
I Orgelet er en forlengelse av våre og Teigens lunger har Marie Bergby Handeland og Morten Liene jobbet frem en sakral og opphøyd Jahn Teigen. Ved hjelp av et lite femtitallsorgel synger de et knippe av hans beste låter, slik som Optimist, Mil etter mil og Bli bra igjen. I sine versjoner av låtene gir de seg hen til store følelser og inderlige kropper, inspirert av Teigens egen undersøkelse av hvorfor det er så mye enklere for ham å gråte nå enn for en del år siden. Teigen lengter, gråter, men er også verdens lykkeligste mann.
Av og med: Marie Bergby Handeland og Morten Liene
Foto: Morten Arnfred
Støttet av: Norsk Kulturråd og Fond for utøvende kunstnere
Orgelet er en forlengelse av våre og Teigens lunger er en del av Marie og Mortens konsertserie Ønskekonserten. I samme serie finnes også Alle Angrer (2016) , NULL (2018) og Grease is the way we are feeling (2019).
«Et annet sentrum i festivalen (….) besto av Marie Bergby Handeland og Morten Lienes serie av musikalske hyllester til inderligheten og alvoret i det tilsynelatende banale. Fellesnevneren er «store og varme følelser i kropp og stemme», med koreografi som grunnstruktur. (…..) å stige inn i den befriende lettheten som omgir Handeland og Lienes gjennomgang av Jahn Teigens største hits i Orgelet er en forlengelse av våre og Teigens lunger. De to satt ved siden av hverandre og sang mens de akkompagnerte seg selv «firhendig» på et gammeldags, billig elektrisk hjemmeorgel fra 1950-tallet av merket Magnus, uten muligheter til å nyansere anslag, intensitet eller volum. (….) Samtlige låter ble, så vidt jeg kunne bedømme, framført i moll, uavhengig av originalen. Dette som en understreking av den potensielle innebygde tristessen som Teigen selv kanskje ikke alltid makter å forløse i sine egne låter. På den måten kom det mirakuløst nok noe rørende ensomt og lengtende over blant annet refrenget til sangen Sala Palmer fra musikalen Fantomets glade bryllup.» - Scenekunst.no
